Ved kanten av isflaket

Antarktis virker ved første øyekast stille og uberørt. Men bak den tilsynelatende roen pågår en dyptgripende forandring. Enorme isflater smelter, isbreer trekker seg tilbake, og leveområder forandres irreversibelt.

I midten av bildet står en pingvinmor med ungen sin på et stadig smalere isflak. Sammenlignet med det overveldende landskapet virker de små, men likevel er de verkets egentlige sentrum. Nærheten mellom dem uttrykker tilhørighet, mens de oppløsende isflatene synliggjør sårbarheten deres.

Med sitt karakteristiske billedspråk kombinerer Iris Heyn klare geometriske former med målrettede fargeaksenter og skaper et verk som både berører og inviterer til ettertanke. Det handler mindre om en anklage enn om en stille påminnelse om hvor verdifull og verneverdig planeten vår er – og hvor tett natur, klimaendringer og fremtiden vår henger sammen.